
Grensesnitt først: deling og datakontrakter
08.02.2026 | 4 min lesetidEmneknagger: #dataprodukter, #datakontrakt
Dataproduktet er grensesnittet – motorrommet skal kunne refaktoreres uten at brukerne er klar over det.
Dataproduktet er grensesnittet
Et dataprodukt er et grensesnitt mot bruk. Alt bak grensesnittet er implementasjon — og bør få lov til å endre seg uten at kundene blir nervøse.
Det høres banalt ut, men i praksis er dette forskjellen på:
- “vi tør ikke røre noe, fordi alt henger sammen”
- og “vi kan forbedre motorrommet uten å ringe halve organisasjonen”.
Når dere tar grensesnittet på alvor, blir deling enklere, endring mindre dramatisk — og dere slipper at folk lager kopier “for sikkerhets skyld”.
Utside vs innside
Utside (produktflate) er det dere står inne for over tid: semantikk, keys, tidslogikk, anbefalt konsumvei, endringspraksis og forventninger.
Innside (motorrom) er alt dere bør kunne endre ofte: staging, mellomlag, pipelines, optimalisering og refaktorering.

Tabell, modell, datasett og dashboard
Det er lett å blande begrepene. Her er en praktisk avklaring, først og fremst for å holde diskusjonene korte:
- Tabell/view er en leveranseform. Noen tabeller er produktflate. Mange er innside.
- Modell er hvordan dere produserer leveransen. Modellen er sjelden et løfte til kunden.
- Datasett er et nyttig samleord, men ofte upresist som produktflate hvis det ikke sier hva som er offisielt.
- Dashboard er presentasjon. Det er vanligvis konsument, ikke dataprodukt.
Poenget er ikke å være språklig streng. Poenget er å kunne si: “Dette er den støttede flaten. Resten er motorrom.”
Hvordan deler vi dataprodukter innen domener, mellom domener og eksternt?
Et dataprodukt som ikke kan deles, er i praksis en intern leveranse. Og deling er mer enn å “publisere i katalogen”.
I praksis består deling av tre trinn:
- Finne
- Forstå
- Få tilgang
Mange forbedrer bare trinn 1 og blir overrasket over at selvbetjening ikke skjer. Katalogen blir penere. Hverdagen blir ikke enklere.
Delingsreisen: hva må være på plass?
Før dere diskuterer verktøy og katalog, er det verdt å sjekke om dere faktisk tilbyr en hel delingsreise.
På produktsiden bør dere alltid svare på tre spørsmål:
- Hva er dette (og hva er det ikke)?
- Hvordan bruker jeg det? (anbefalt konsumvei + eksempel)
- Hva kan jeg forvente? (tilgang, oppdatering, kvalitetssignal, endring)
Hvis dere ikke kan svare kort på disse, ender deling ofte i private meldinger og muntlige forklaringer. Altså: sosial kapital som integrasjonslag.
Deling innen domene
Innen et domene har folk mer kontekst, felles språk og ofte kortere vei til kildene. Da fungerer ofte en enkel praksis godt — så lenge den er tydelig.
Typisk fungerer:
- felles inngang i katalog
- tydelig skille produktflate vs komponent
- kort vei til kontaktpunkt
- enkel endringspraksis
Legg merke til at dette ikke handler om “mer dokumentasjon”. Det handler om rett type signal på rett sted.
Deling mellom domener: betydning før skjema
På tvers av domener forsvinner kontekst. Det som var “selvsagt” blir plutselig en kilde til misforståelser.
Da må dere være presise på:
- begreper (semantikk)
- keys og tidslogikk
- begrensninger
- endring/varsling
Deling uten felles begreper skaper sjelden gjenbruk. Det skaper kopier.
Hvis dere kun deler skjema, deler dere ofte bare muligheten til å misforstå raskere.
Ekstern deling
Når dere deler eksternt endrer spillet seg: forventninger blir høyere, og kost ved feil blir tydeligere.
Her må kontrakt, endring og support være tydelig. I tillegg blir compliance ofte styrende for produktflate og tilgang.
Et godt tegn på modenhet er at dere kan svare på:
- Hvem varsler vi, når noe endrer seg?
- Hva er “breaking” for eksterne konsumenter?
- Hvem tar imot supporthenvendelser — og hva er normal responstid?
Datakontrakt: bruk den når risiko og avhengighet tilsier det
Datakontrakter er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy for forutsigbarhet når “håper det går bra” blir for dyrt.
Vurder å innføre kontrakter når:
- flere team er avhengige
- kostnaden ved feil er høy
- endring skjer ofte
En enkel beslutningsregel kan være: Jo flere avhengigheter × jo høyere risiko × jo oftere endring, jo større sannsynlighet er at dere trenger en datakontrakt. Og i mange tilfeller holder det lenge med “kontrakt light” (de feltene folk misforstår, keys/tidslogikk, og endringspraksis).
Les mer: Guide til datakontrakter

